onsdag 17. september 2014

(Baekdudaegan) Dag 14: Keunjae - Jigijae

Lengde: 19.0km (231.6km), tid brukt: 8:49 (114:37).
Høyde (start / slutt / høyeste): 400moh / 250moh / 618moh.
Vær: Regn om morgenen, hovedsaklig overskyet i løpet av dagen.


Jeg glemte å fortelle i innlegget fra forrige dag at Mr. Cho og konen hans, Baek Seung Hee, også kjøpte frokost til meg for idag. Som er årsaken til at jeg nå sitter her og ser ut av vinduet på regnet utenfor, mens jeg spiser to Big Mac'er som det første måltidet for dagen. De sørget også for at jeg vil bli kjørt tilbake til Keunjae idag av den personen som jobber på motellet her. Jeg er litt forsinket om morgenen, så han venter noe utålmodig på meg utenfor, men smilende. Han setter meg av på passet, som nå er helt stille, med regnet nå redusert til lett yr bare.

Ruten, som forsvinner inn i skogen, godt markert med vandrebånd og et skilt.

Dette er nok en påfølgende dag på ruten som ikke er så veldig spennende, men hva gjør vel det når Baekdudaegan maner fram dager som gårsdagen. På en måte så har dette endret mine forventninger til ruten også, fra å være spent på hva som venter meg rundt neste sving på ruten, er jeg nå også spent på hva som møter meg av møter med koreanere. Kanskje det er det som der det ekte Baekdudaegan, ruten bare den spirituelle ryggraden som leder til hjertet og sjelen til det koreanske folket.

Ett utvalg vandrebånd knyttet til en gren på ett tre.

Jeg har lurt på når jeg ville få min første regnværsdag på ruten, og dette ser ut til å være dagen. Men ikke lenge etter at jeg har begynt å gå, så er all regnet borte, med bare en grå himmel etterlatt tilbake. Og meg, vandrende på stier og veier i skogen, ledet av vandrebånd. Med fjellryggen stigende opp fra jordbrukslandets vugge.

Jordbruksland nedenfor Baekdudaegan.

Ved Gaeteojae krysser en fjellvei ruten, eller ruten krysser en fjellvei om du foretrekker det. Veien er overgrodd, uten noen tegn av bilspor eller noe annet, og ser mest ut som en ferdselsvei fra fordums tider. Det neste passet jeg kommer til er Witwangsiljae, her krysser ruten en fjellvei på en økobro. Det er bare en kort vandring ned til jordbrukslandet nedenfor. Bånd pryder gjerdet på broen.

En overgrodd og gammel fjellvei ved Gaeteojae.

Baekhaksan (618moh) er det høyeste punktet idag, så jeg beveger meg ikke inn i de store høydene på denne dagen. Toppen er ett hyggelig sted å ta fram kokeapparatet fra ryggsekken, og tilberede min vanlige ramyeon rett, med benker som man kan sitte på. To uker på ruten, det er noe å tenke på mens jeg sitter og ser ut fra denne skogkledte toppen.

En naturlig trapp ved Gaeteojae.

Når jeg kommer til Gaemeorijae-passet blir jeg lettere forvirret av et skilt som det står Jigijae på. Det er ingen retningsmarkører på skiltet, så det virker som at jeg har ankommet mitt planlagte mål for dagen, men det stemmer ikke overrens. En koreansk bonde som lever rett siden av ved peker livlig i retningen over åsen foran meg, så mine følelser var rett. Jeg har fortsatt rundt 2.5km å gå før jeg kan si meg ferdig for dagen.

Økobroen ved Witwangsiljae.

Ved det som er det korrekte Jigijae-passet (250moh), hvor de siste metrene på ruten går mellom druegårder, er slutten på ruten markert med forskjellige monumenter. Ett skilt legger vekt på at jeg nå befinner meg på vannskillet, med symboler som viser at vannet herfra renner ned til det som blir Kŭmgang-elven (mot vest) og Naktonggang-elven (mot øst). Det er også ett Cheon-Ji-In monument her, samt en statue som bærer på det som ser ut som noen maskoter for drueproduksjonen i området.

Toppen av Baekhaksan, som gir en plass i skyggen å hvile seg i og utsikt mot landskapet rundt.

Planen min var å overnatte på ett sted som heter Jigijae Sanjang, nå gjenstår bare oppgaven å finne stedet. En kilometer ned veien sier guideboken min, så jeg begynner å gå ned veien, hvor jeg passerer en bygning som huser flere gamle damer som pakker inn druer. Jeg spør dem om retningen til sanjangen, de peker meg i retning ned veien, så jeg fortsetter å gå videre langs veien. Jeg finner ikke noe spor etter stedet. Jeg kommer til en eldre dame som selger druer ved siden av veien. Jeg spør hun om retningen (dette ved å peke på navnet i guideboken), hun peker i retningen opp mot landsbyen jeg akkurat har passert. Jeg takker henne, og mottar en klase med druer før jeg går.

Utsikt fra ryggen mellom Gaemeorijae og Jigijae.

Det er ikke noe tegn til stedet i den lille landsbyen heller, bare sporene av druesteinene etter meg som jeg har spyttet ut. Til slutt kommer jeg til et hus hvor en gammel dame (igjen) sitter og arbeider med druer (nok engang). Hun og mannen hennes derimot vet hvor stedet befinner seg, og vil kjøre meg dit. Men først må jeg sette meg ned og ta en kopp kaffe med dem. Alt dette er formidlet via kroppsspråk og på koreansk som jeg ikke forstår. Før ektemannen kjører meg til sanjangen, mottar jeg nok en klase med druer.

Jigijae-passet.

Jeg er endelig ved stedet, fullpakket med druer, med sanjangen seende eksakt likt ut som en minbak. Eieren av stedet kjører meg til ett sted i nærheten, slik at jeg kan få kjøpt forsyninger og mat til middag, han venter tålmodig utenfor mens jeg bruker min tid i butikken. Jeg får også druer av han. I gjesteboken på stedet kan jeg lese at Ben og Kellyn, som jeg husket også overnattet i Gwaebangryeong Sanjang, også har overnattet her. Det blir en rolig kveld på stedet.

Jigijae Sanjang.

<- KeunjaeHwaryeongjae ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg