Høyde (start / slutt / høyeste): 800moh / 1176moh / 1290moh.
Vær: Pent.
Klokken to om morgenen våkner jeg opp av at en buss stopper opp rett ved jeongjaen. Ut av bussen kommer det en stor gruppe med folk, og plutselig så er det et hav av aktivitet ved passet. Forvirret ser jeg opp fra soveposen min, og ser at det myldrer av folk over alt, med lys fra hodelykter i alle retninger og en haug av stemmer i natten. Eller blir jeg bare hjemsøkt på de benete restene av den hellige grunnen jeg sover oppå? Etter en stund så stiller spøkelsene seg på en linje og forsvinner inn i natten, med stemmene svinnende sakte hen. Resten er stillhet.
En flott utsikt mot Gojemyeon og ryggene og fjellene bak om morgenen.
Morgenen gryr, en lang dag foran meg. Ruvende i distansen rundt 27km borte, ligger målet for dagens vandring, Samdobong, den tredje fjelltoppen av tre provinser på ruten. Spøkelsene satte kurs for Deogyusan, jeg setter ut i den motsatte retningen, med solen stigende opp bak trærne mens jeg går. Følger en sti som leder til kanten av ryggen, med fjellrygger bakenfor som strekker seg bakover i horisonten. Skyer brettet ut over himmelen, men aldri overskyet.
Bortenfor Sambongsan kan jeg stå og se ned på Sosagogae langt der nede og over til ryggen på den andre siden av dalen som er under et angrep av skyer. Ruten går herfra bratt ned før den klatrer opp igjen på den andre siden.
Fra Sambongsan (1254moh) går ruten over en morsom seksjon å gå på, bestående av smale klipper med hjelp av tau og enkel klyving. Ved enden av traversen står jeg og ser ned på dalen nedenfor og kan ikke gjøre annet enn å beundre hvordan ruten går. Det er en lang og bratt vei ned, og ruten følger med som det passer den, vel vitende at den vil stige opp igjen på den andre siden. Jeg kan høre klagen fra beina mine før jeg begynner å gå ned. Dette er den første av to veldig bratte og lange nedstigninger som venter meg idag.
Den lille butikken, Tapseon Supa, ved det rolige passet Sosagogae, ett lite og sjarmerende sted i det landlige Korea. Og ett godt sted å fylle opp provisjonene for turen fra.
I Sosagogae (700moh), etter at et mindre uhell sender meg brasende gjennom noen tornete busker i feil retning, går jeg rett til den lille butikken, Tapseon Supa, for litt gwaja. Jeg ser fram til å kunne fylle på med litt mer energi, nå som jeg har sjansen i denne rolige delen av det landlige Korea. Butikken er som sagt ikke så stor, men den har et bra utvalg, selv om det ikke er noe kjøtt å finne (bare tunfisk).
Utsikt ned mot landbruksområdet rundt Sosagogae og hovedryggen til Sambongsan fra toppen av Samdobong.
Dette er en region med mange eplegårder, og ruten passerer rett ved siden av flere av dem. Eplene her er bare så utrolig store og saftige. I en av frukthagene er det noen arbeidere som jeg spør om jeg kan kjøpe noen epler fra, de kommer bort og smilende gir meg tre epler, penger ville de ikke ta imot.
Sittende og slappe av på benkene på toppen av Samdobong. I tillegg så var det et skilt, en informasjonstavle og en stele på toppen.
Ruten opp til Samdobong er forvirrende og vanskelig å finne innimellom, i tillegg til å være bratt. På toppen (1249moh), den andre fjelltoppen med det navnet på ruten, er utsikten omfattende. Det er noen benker på toppen så jeg setter meg ned for å slappe av etter den harde klatringen opp, hvor jeg kan se over til den andre siden av dalen til ryggen jeg tidligere sto og så over hit fra. Stien fortsetter videre i ett hovedsaklig åpent terreng fram til toppen av Daedeoksan (1290moh). Jeg passerer noen andre vandrere, de første på ruten idag, alle tydelig overrasket over å møte på en utlending her. En av dem skvetter bokstavelig til når det går opp for han at det ikke var en koreaner som hilste han med den høflige måten å hilse på andre her, annyong haseyo. På Daedeoksan er det en stor gruppe som sitter og spiser. Etter toppen venter den andre lange og bratte nedstigningen for dagen, ned til Deoksanjae.
Stelen ved Deoksanjae-passet.
I Deoksanjae (600moh) ser alt forlatt ut, det er stille på veien og det er ikke noe tegn til liv eller noe annet i det som i henhold til guideboken er boligen til en kunstner. Jeg går raskt videre, noe som bringer meg til en hyggelig vandring på ryggen ovenfor passet. Fra en gammel gruvevei fyller jeg på med vann. Sliten, så jeg bruker en lang tid på å nå Buhangryeong-passet. Fra passet så intensiveres klatringen. På ett punt så klatrer jeg opp en altfor bratt sti til en topp uten navn som har ingenting å by på, noe som gjør at jeg omgående døper den til Useless Peak (Sseulmo-Eobsneunbong). Fra Useless Peak (967moh) går stien bratt ned igjen i omtrent akkurat samme retning som jeg kom opp fra, hvor den i bunnen av stigningen møter en sti som omgikk toppen.
En emerald-rygg fra Baeksurisan.
Etter Baeksurisan (1034moh) stiger humøret mitt igjen da ruten kommer opp i høyden og inn i en hyggelig seksjon på fjellryggen. Landskapet er fint, og man kan se langt til alle kanter. Jeg passerer en fin plankegang som blir kalt for ett namu-dekk. Solen er på vei ned og jeg må kappløpe mot klokken for å få sett solnedgangen fra toppen jeg skal til. Jeg ankommer toppen av Samdobong (1176moh) i mørket, med kroppen verkende. Solen gikk ned bak fjellene i det fjerne mens jeg gikk gjennom en skog.
En fin plankegang over vegetasjonen, eller som denne er kalt, ett namu-dekk.
Toppen er dekket av telt, jeg hadde ikke ventet å møte noen her. En gruppe bestående av yngre gutter og jenter inviterer meg over til dem. Jeg setter meg ned og får en øl og noe mat stukket ned i hendene mine, jeg får krampe i ett av beina mine. Det er ikke noe plass på toppen igjen som jeg kan slå opp teltet mitt på, så jeg går ned til helikopterplassen rett nedenfor. Der møter jeg Jungkyun Rha og Dong Hyun Kim, som er en del av en annen gruppe som er på vei til toppen. Resten av gruppen, Francis Roh, Sung Woo Kim, Hyung Soo Chang, Dae Il Lee og Yong Hoon Kim ankommer en liten stund senere ut av mørket.
Kveld fra Samdobong.
Det blir en veldig hyggelig kveld i den kjølige luften på Samdobong sammen med gruppen på helikopterplassen, nok ett fantastisk møte med koreanere på ruten. De serverer meg middag, sammen med soju, sake og bringebærvin. Det eneste jeg ikke liker er følelsen av at jeg ikke kan gi noe tilbake. Til slutt så må jeg gi meg, det har vært en veldig lang og slitsom dag, og jeg returnerer til teltet mitt. En fantastisk dag, men dertil hard. Som en sidenotat, så møtte jeg Francis Roh, Jungkyun Rha og Sung Woo Kim igjen i Seoul og hadde en veldig hyggelig kveld der og før jeg returnerte hjem igjen.
Samdobong camp friends. Fra høyre: Jungkyun Rha, Hyung Soo Chang, Yong Hoon Kim, Dong Hyun Kim, meg, Dae Il Lee ogFrancis Roh.
<- BbaejaeGwaebangryeong ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar