onsdag 4. oktober 2017

(Shikoku Henro) Dag 14: Chikurinji - Tanemaji

Shikoku 88 Temples Pilgrimage, dag 14.
Templer: #32-34 (Zenjibuji, Sekkeiji, Tanemaji).
Lengde: 25.5km (397.8km), tid brukt: 7:34.
Vær: Nydelig solskinnsdag.


Ikke akkurat store rommet, men jeg sov godt uansett. Regnet som ble varslet at skulle komme idag må ha vært en misforståelse, det er ikke en sky på himmelen utenfor. Jeg har ingen anelse om hvor langt jeg skal gå idag, dette en av de dagene hvor jeg bare lare tingene komme som de kommer. Derimot så vet jeg hva det første jeg vil gjøre her i Kochi er.

Kochi Slott på fortauet i Kochi.

Kochi Slott.

For min plan så regner jeg med at jeg vil ha nok tid til å returnere til rommet mitt før utsjekking, så alle sakene mine ligger igjen. Jeg går så til en convenience store (Lawson Station) i nærheten, kjøper inn frokost og setter så kursen mot Kochi Slott. Det er så klart ikke åpent når jeg kommer, siden jeg er der ganske så tidlig, men jeg kan likevel se slottsbygningene fra utsiden og er glad for turen uansett. Det er et fint slott, med gode utsikter over byen nedenfor. For oss fra vesten er de ornamenterte bygningene, stilene på slottene og templene, med drager og mer, fascinerende. Jeg spiser frokosten min på en benk utenfor slottet, et fint sted for det.

En rekke med fargerike tøyflagg på Chikurinji.

Selv med besøket til slottet er jeg noenlunde tidlig avgårde, i halv åtte tiden. Avgårde betyr å ta en buss tilbake til Chikurinji, ett av disse øyeblikkene hvor man som utlending prøver å lære seg hvordan de lokale skikkene fungerer. De er snille mot oss (eller meg), og sørger for at jeg kommer meg på rett buss, som slipper meg av på feil side av broen. Ikke noe problem det, jeg vet veien derfra. Opp igjen går jeg samme vei som jeg kom ned, en fin tur er det og. Jeg kan ikke hjelpe for å bruke litt tid på tempelet for annen gang, hvor jeg møter Osata-san og den unge henroen fra igår igjen, som var hyggelig.

En lokal som sanker / leter etter mat i Shimoda-elven.

Osata har dessverre noen problemer med ett av knærne sine, så han og den unge henroen velger å ta bilveien ned fra tempelet, istedet for den bratte henro-ruten. Det er noen alternativer å velge fra når man kommer ned til Shimoda-elven, mitt er gitt. På dette tidspunktet burde du ha forstått at jeg er nysgjerrig av meg. Denne gangen så er det okunoinen til det neste tempelet (Zenjibuji), Yakushiji, som trekker meg vekk fra hovedruten. Dette tempelet ligger noen kilometer unna ruten. Når jeg går mot det, kan jeg se noen lokale som sanker mat i elven. Været er fint, men vinden er ganske så voldsom.

Utsikt fra Kannondō helligdommen. Henromichien går rett ved veien som er synlig i midten av bildet, i retning Zenjibuji nær kysten.

Yakushiji viser seg derimot å bare være et ganske så ordinært tempel, det er ikke noe spesielt med det, noe som leder meg til å søke høyere grunn. Uten helt å vite hvorfor. Kanskje i et håp om å få en lignende opplevelse som jeg hadde igår ved Bishamon-dō muligens. Jeg bryter meg vei opp den lite brukte stien til en helligdom ovenfor, Kannondō. Utallige edderkoppnett med edderkopper i dem på veien opp, alle neon truende. Kannondō er som enhver annen helligdom, men det er litt utsikt å finne på stedet, som gir litt konsolidering for tiden jeg har brukt på å komme hit.

Zenjibuji tempelet, legg merke til underbuksene på Tanuki-statuen.

Utsikt fra Zenjibuji.

Ikke så veldig mye spesielt over vandringen idag, men på veien til den første gangen hvor jeg må bryte min ikke ta et kjøretøy regel, skiller tempel #32 seg ut som et fyrtårn. Zenjibuji (Tempelet til Ch'an-mesterens topp?) er lokalisert på toppen av en noenlunde ensom kolle nær havet. Det er anlagt der for å beskytte skipene ute på sjøen, så fra tempelet har jeg god utsikt over Stillehavet og stranden nedenfor. Som med #14 Jōrakuji har tempelområdet beholdt mye av sitt naturlige steinete underlag. Nede fra åsen kan man se tempelet gjennom en åpning mellom trære på toppen.

Et oversiktskart for offentlig transport langs veien. Nå, hvilken buss skal jeg ta? Og hvor er jeg egentlig?

For å komme til tempel #33, Sekkeiji, må man ta en ferge. Selv om jeg vurderte å omgå den, siden det er en annen rute som krysser over bukten på en bro, men Kobayashi-san hadde advart meg mot at det var vanskelig å gå der. Ferge blir det, etter å ha spist min convenience store lunsj mens jeg ventet på at den skulle komme. Det er Kobayashi-san, Ujeda-san, en syklist og meg på fergen når den krysser over til Nagahama Port fra Tanezaki Port.

På fergen til Nagahama Port med Ujeda-san og Kobayashi-san.

Sekkeiji (Snøklippe-tempelet) er et Zen-tempel, ett av bare tre på ruten, Fujiidera (#11) og Kokubunji (#15) de to andre. Det virker som å være endepunktet for de fleste andre henroene, siden det er et populært overnattingssted rett ved tempelet, Kōchi-ya. Både Kobayashi, Ujeda, Oseta og den unge henroen vil overnatte der. Jeg avviker igjen, fortsettende videre.

Seikkeiji, tempel #33.

Nå alene igjen, har jeg en fredelig vandring til der jeg håper å tilbringe natten. Vandrende gjennom et kulturlandskap, forbi flere ris og andre typer åkre. En skolebuss som er laget slik at den ser ut som en hval. For så å ankomme tempel #34, Tanemaji (Sådde frø tempel). Der spør jeg presten om tillatelse til å overnatte i tsuyadoen til tempelet, som han vennlig gir meg. Otsu-san er også på tempelet og vi vil dele tsuyadoen. Tsuyado er gratis overnatting for henroer på templer, vanligvis bare et rom med tatami-matter. Denne har også en dusj og futoner som henroene kan bruke. Selve tempelet er populært for gravide kvinner å komme til for å be om en enkel fødsel.

Kosodate Kannon på Tanemaji, en statue hvor mennesker kommer for å be om en trygg fødsel, øser med hullen slått ut av symboliserer en vellykket fødsel og er hengt opp ved siden av statuen.

Om ettermiddagen går jeg meg en tur til landsbyen ved siden av, Haruno, i det solen sakte synker på himmelen. Det er en butikk der og jeg trenger mat til middag, som jeg etterpå spiser i den lille automat-kiosken utenfor tempelet, som har stoler, bord og lys inne i seg. Ikke den mest spesielle dagen, men en av de dagene som bare passerer forbi på en behagelig måte.

Tanemaji om kvelden.

<- ChikurinjiShōryūji ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar