Templer: #28-31 (Dainichiji, Kokubunji, Zenrakuji, Chikurinji).
Lengde: 32.5km (372.3km), tid brukt: 10:50.
Vær: Morgendis, så solfylt.
Jeg tror det regnet mesteparten av natten, selv var jeg lykkelig uvitende om det pakket inn under dyna mi på Minshuku Kagami-yado. Hittil har Kochi prefekturet levd opp til ryktet sitt om å være gnien på templene sine, men nå som jeg nærmer meg den store byen, er det flere ikke langt ifra hverandre. Kochi er også hvor jeg tenker å gå til idag, med et håp om å besøke Anrakuji, okunoinen til det 30. tempelet, før jeg finner et overnattingssted for natten. Jeg har ikke bestilt et sted for natten derimot, det burde ikke være noe problem å finne et sted i en by av den størrelsen.
Morgendis etter å ha gått fra Kagami.
En annen verden venter på meg utenfor, da regnet har flyttet seg videre, etterlatende bare morgendisen etter seg. Stråler av sollys bryter gjennom disen, noe som gir en eterisk skjønnhet til vandringen. I det disen sakte forsvinner dukker det opp et slott på toppen av et fjell, det ser mer ut som et europeisk slott enn et tradisjonelt japansk slott. Jeg lurer på hva det er. Andre merkverdige kuriositeter er en stor rød fisk som prøver å fange et stort agn, en modell av et gammelt jagerfly som henger mellom to bygninger og en stor samling av alt mulig rart utenfor et hus, sannsynlig hjemmet til en kunster.
Tempel #28, Dainichiji.
Okunoin til Dainichiji, Tsumebori Yakushidō.
Idag derimot, handler såklart alt om templer. Etter for det meste å ha vandret ved siden av veier og forbi hjemmene til folk ankommer jeg tempel #28, Dainichiji (Den store solens tempel). Her står tempelbygningene vendt mot hverandre på toppen av en liten ås, med trær omkring dem. Med solstråler filtrert gjennom trærne besøker jeg okunoinen til tempelet, Tsumebori Yakushidō, en kort og nydelig strekning unna. Den består av to små helligdommer og noen av de familiære statuene og prydgjenstandene som man også finner på hovedtemplene, en tilbaketrukken og fredelig plass.
Et veimerke på Shikoku 88 Temples Pilgrimage.
Vandrende forbi et felt med pyntekorg-blomster på veien til tempel #29, Kokubunji.
Det er alltid en god ting å komme til et tempel, men det beste med dette var at jeg møtte Otsu-san igjen, på vei opp mot tempelet idet jeg forlot det. Hvis du husker min første dag på pilegrimsvandringen så var han henroen med trallen, jeg har ikke sett han siden inntil nå. Kobayashi-san var også her, som jeg først møtte på Kongōchōji, han er den henroen som går med en større kongōzue (stav) enn alle andre. Jeg skulle komme til å se han ganske så ofte på vandringen til det neste tempelet, rundt 10km herfra. På en henro-hytte som også er en liten helligdom, Daishidō, møter vi en henro som går pilegrimsvandringen I motsatt retning. Å gjøre dette kalles for Gyaku-uchi / Saka-uchi og er regnet for å være vanskeligere siden veimerkene vil peke i motsatt retning og som oftest ikke være synlige før man har passert dem. Han går med en stråhatt som har noen store hull i seg, ikke bra når det regner.
Tempel #29, Kokubunji.
Kokubunji, #29, er det offisielle stats eller provinsielle tempelet for dette prefekturet, som er grunnen til at det deler navnet sitt med andre templer på ruten (det er ett i hvert prefektur). Dette tempelet står i midten av noen åkre, men høye trær som danner et slags naturlig gjerde skiller bygningene fra åkrene. En ting å notere seg om dette tempelet er at taket til hondoen (hovedbygningen) er et stråtak, i motsetning til de vanlige takene med takstein.
Den røde helligdommen til Bishamon-dō, okunoin til Kokubunji.
Bishamon-dō.
Fra Kokubunji er det omtrent 7km til det 30. tempelet, men den distansen vil bli lengre for meg. Mine nysgjerrige øyne har blitt fiksert på Bishamon-dō, i hovedsak er det navnet i paranteser i guideboken som har fanget min oppmerksomhet. Bishamon Falls, som indikerer at det er en foss i den indre helligdommen til Kokubunji. Denne ruten er merket som en pilgrimsrute i guideboken, men det er ingen veimerker langs ruten. Man må gå opp i en dal mellom åsene for å komme dit.
Ryūōin.
Stedet er nydelig. Krysser jeg en liten bro over dammen nedenfor fossen, kan jeg se opp mot vannet som renner nedover fra åsene, de to bygningene til helligdommen ovenfor til høyre, en trefarget og en rød, og en av de knøttsmå helligdommene (også rød) i enden av broen. En ekte skjønnhetsflekk og et perfekt sted å spise min medbragte lunsj. Et forlatt slangeskinn som hører til en mamushi viper ligger rett ved siden av stien til dammen. Rett ved siden av stedet ligger Ryūōin, et flott, fargerikt og annerledes tempel. Det kan skryte av en sekskantet bygning, en steinhage, en karpedam med en liten foss og røde tempelbygninger. Jeg er på høygir når jeg forlater dette stedet.
Kamohama henro-hytte, denne lå ikke på min rute, men jeg bare måtte gå ned for å se på hytten, nysgjerrig på å se den etter å ha lest om den på Following the Arrows bloggen.
Med Kochi ikke langt unna ankommer jeg tempel #20, Zenrakuji, eller det er hva jeg tror. Inntil jeg lærer at dette faktisk ikke er tempelet, men Tosa Jinja. Som er en av de mer viktige Shinto templene i Japan, noe som kanskje streker under at Kochi prefekturet fortsatt er Shintoismens land. Tosa Jinja er en stor og interessant trestruktur, veldig fin. Selve Zenrakuji (Tempelet av ekte glede) ligger side om side med den, men føles mye mindre etter å ha besøkt Tosa Jinja. Det var faktisk en krangel om retten til å kalle seg for tempel #30 mellom Zenrakuji og Anrakuji (nå okunoinen), dette begynte i 1868 når tempelet ble ødelagt i opptøyene under gjenoppblomstringen av Shintōismen og Buddhist-renselsen som oppsto etter Meiji-restorasjonen. Anrakuji tok over som tempel #30 og på et tidspunkt var det også forbudt for henroer å besøke det originale tempelområdet. På det nå restaurerte tempelet snakker jeg en del med ganske så ung henro, som bærer med seg sine eiendeler i en ryggsekk og to plastposer. Otsu-san dukker også opp på tempelet.
Tosa Jinja.
Tempel #30, Zenrakuji.
Nå var min opprinnelige plan å besøke Anrakuji, som ligger i Kochi. Noen sa til meg at det skulle regne imorgen (igjen) og siden været nå er så flott, bestemmer jeg meg for å prøve å nå tempel #31 istedet, Chikurinji (Bambusskog-tempelet). Otsu-san bare rister på hodet og ler hjertelig. Jeg er nødt til å gå raskt. Det er en god ting at det ikke er mye som kan fange oppmerksomheten min inntil jeg kommer til starten på klatringen opp til tempelet. Det er en fin klatring opp, men jeg tar feil vei på et tidspunkt og ender opp med å gå rett gjennom Makino Botaniske Hage, som ikke er en så dårlig omvei.
På stien opp til Chikurinji.
Når det gjelder templene, så var dette det fineste for dagen, faktisk modellert etter Wu-t'aisan (Godaisan), et berømt kinesisk tempel. Det har alle ingrediensene jeg liker, fredelige omgivelser, en bemerkelsesverdig trapp med lamper på hver side som leder opp til tempelet, en pagoda, små hager, fine tempelbygninger. Hondoen har flere fargerike ’flagg’ som henger i fronten til bygningen. Det er et nydelig lys på himmelen når jeg er på tempelet, som stammer fra kveldssolen. Jeg rakk det i tide, men siden jeg nå føler meg sliten får jeg folkene på tempelet til å ordne et rom for meg i Kochi. En av dem tilbyr seg å kjøre meg til Kochi, siden han er ferdig med sine plikter på tempelet, men jeg avslår høflig tilbudet hans siden jeg ønsker å utforske tempelområdet litt mer.
Pagodaen på Chikurinji.
Hondoen til Chikurinji.
Etter å ha gått ned fra Chikurinji mister jeg bussen som går til sentrum av Kochi, med en time til neste. Heldigvis så dukker det opp en taxi, som kjører meg til forretningshotellet mitt, Hakutenko. I Kochi går jeg til en nærliggende restaurant for middag, en izakaya som tilbyr koreansk mat. Med Baekdu Daegan i minnet går jeg for bulkogi, marinert kjøtt som jeg selv tilbereder på en liten grill foran meg, med noen øl ved siden av. I en større by nå, så stedet er fullt av et mer trendy og hipster klientell. Ikke så mye tid og siden jeg føler meg sliten så bruker jeg ikke så mye tid på å se på byen, så etter en kort vandring og en øl i en av arkadene (butikk-gate) returnerer jeg til mitt lille rom. Nok en god dag som henro på Shikoku.
Ute og spiser middag på en izakaya i Kochi.
<- KagamiTanemaji ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar