Lengde: 37.5km (746.4km).
Ikke noe regn om morgenen som meldt, men det er lettere kjølig ute. I ferden tilbake til eget hjem hadde jeg ønsket å bruke to dager på å gå til Hamar. For å få de to dagene til å bli noenlunde like i lengde, falt valget på Rudshøgda som dagens destinasjon. Det er om lag seks mil fra Brøttum til Hamar og Domkirkeodden, herfra til Rudshøgda er det litt over tre mil å gå.
Høstfarger i trærne på kulturstien etter teltplassen min.
Utover det, er ikke Rudshøgda ett veldig attraktivt sted å gå til for pilegrimer, ikke stort mer enn ett bråkete veikryss på E6 med en veikro, butikk og bensinstasjon som fasiliteter.
Utsikt fra Brøttum og kulturstien.
Selv om det ikke regner kaster jeg alt utstyret inn i gapahuken mens jeg pakker ned teltet, gapahuker er fine sånn i tilfelle regn. Kulturstien fortsetter til sentrum av Brøttum. Går man litt vekk fra stien mot slutten (i starten hvis man går i retning Nidaros), vil man finne noen plasser som gir grei utsikt over Mjøsa. Langt nede i sør kan jeg se en lys rand i horisonten, det ville ikke komme som en overraskelse om det begynner å regne i løpet av dagen.
Høstfarger og stakittgjerde på Brøttum kultursti.
Brøttum kirke ligger med en atmosfærisk bakgrunn og to grønne tre på den ene siden, mens det er et grønt tre hvor oransje flammer begynner å spre seg i på den andre siden.
Brøttum kirke.
Pilegrimsleden tar til høyden, på vei, men hardt underlag glemmes fort. Nedenfor ligger Mjøsa, på andre siden ser jeg mot Biristrand og over landskapet ligger en grå, men ikke død himmel. Utsikten kommer og går, men når den dukker opp er den fin. De mørke skyene gir landskapet et mer gripende preg. Ovenfor Kløvstadhøgda naturreservat (vernet på grunn av forekomster av edellauvskog) får man den beste utsikten på veien man går på. Humøret på himmelen er kanskje ikke så godt, men mitt er det.
Oppstigning på vei med utsikt over Mjøsa.
Ruten trekker innover, vekk fra breddene til Mjøsa, og tar en inn på en sti igjen. Stien føles rotete og etter hvert blir den enda mer rotete grunnet tømmerhogst. Kommende i motsatt retning var det og på et punkt vanskelig å se hvor pilegrimsleden gikk. Været føltes samtidig litt ekstra trist på samme strekning.
Utsikt over Mjøsa, regn og lys i horisonten.
Etter ett godt stykke på vei ned, kommer jeg til Smedstadsletta, her finner man Tolvsteinringen. Som navnet tilsier er dette tolv steiner, reist for 2000-2500 år siden. Teller man metere mellom steinene, kommer man til 6 meter. Fra en stein til steinen på andre siden av sirkelen teller man 25 meter. De første regndråpene for dagen ankommer samtidig med meg til steinene.
På toppen ovenfor Kløvstadhøgda naturreservat rett ved pilegrimsleden er det en god plass for å skue ut over Mjøsa.
Selve sentrum av Moelv ligger ikke rett på pilegrimsleden, men trangen etter kaffe får meg til å ta turen innom. Ruten derimot går i en fin bue utenom, gjennom trivelig skog med Mjøsa rett ved. Gjennom skogen er det litt vanskelig å følge pilegrimsleden rett, men der jeg gikk feil vei, førte det meg ut på noe jeg tror er en enda finere vandring. Jeg kommer ut til Boligvika, kan se og høre vannet til Mjøsa slå mot stranden, før jeg må erkjenne at her går ikke leden.
Tolvsteinringen utenfor Moelv.
Ingen Skibladner står utenfor anløpsstedet, men blomster er det uansett på brygga. En stille og rolig campingplass (Steinvik) passeres. Rekker å spise lunsj ved en rasteplass ved siden av vannet før regndråper lar seg føle igjen.
Anløpsted for Skibladner.
Regnet varer ikke lenge, og er av veldig lav intensitet. Ved Ringsaker kirke danser mørke skyer sammen med sollys som bryter gjennom dem. Det utføres vedlikehold på kirken, som er fra midten av 1100-tallet og er blant de best bevarte middelalderkirkene i Norge. Pilegrimsstuggua holder stengt i år.
Pilegrimsleden går på stier gjennom skog rett ved siden av Mjøsa rundt Moelv.
Tilbake til å vandre ved breddene til Mjøsa, denne gang på østsiden.
Det annonserte jagerflyet som jeg skulle kunne se langs leden ifølge guideboken er ikke lengre der, men jeg må gi min kudos til de som lar den gamle bensinstasjonen stå på samme plass.
Pause ved breddene til Mjøsa.
Det å gå i motsatt retning skulle i dag by på flere problemer for meg, men den første bomturen etter Ringsaker kirke må jeg nok ta på egne skuldre. Selv om pilen som markerte hvor jeg skulle ta av fra veien ikke var så veldig stor, burde jeg ha sett den, men det gjør at jeg får tatt en titt på ett nytt pilegrimsherberge. Husmannsplassen Hesthagen, som ved første og ufullstendige blikk ser ok ut.
Regnskyer over Mjøsa og Ringsaker.
Jeg tar igjen feil ikke så lenge etterpå. Usikker på om det er rett vei tar jeg inn på en sti, da jeg ifølge guideboken skal komme ut på grusveien jeg går på fra en sti om jeg går i rett retning, men det er for tidlig. Rett sti tar meg inn på Præstvægen, som jeg skal følge omtrent hele veien til Veldre kirke, om jeg klarer finne fram.
Ringsaker kirke.
Det gjør jeg ikke, etter en trivelig vandring gjennom bjørkeskog og høstfarger, kommer jeg etter hvert ut langsmed et jorde (forbi Ulvestuggua hva nå det enn er) og et nytt stikryss. Ingen veimerker å se, så det er en femti prosents sjanse for å ta rett vei. Etter en stund blir det klart at jeg valgte feil femti prosent, tilbake ved krysset møter jeg på en lokal vandrer som bekrefter at det var det andre valget som er rett vei. Godt gjemt i buskaset finner jeg skiltet som hadde gjort alt lettere.
Ringsaker bensin & service.
Det begynner å regne, først lett, så øker det sakte i intensitet. Jeg har hyggelig selskap den siste biten fram til Prøysenstua. I det stille kan man høre noen synge 'når nettene blir lange og kulda setter inn' fra skogen. Det nye Prøysenhuset er stengt, i bakgrunnen stiger Prøysenstjerna opp, og jeg tar fram barndommen i Mikkelikskiskogen.
Bølgende åker og en gård på vei mot Rudshøgda.
Rudshøgda er på alle måter kanskje ett av de minst sjarmerende stedene man kommer til langs pilegrimsleden. Hele stedet er egentlig ikke noe annet enn et veikryss, med travle E6 dundrende gjennom. Det er derimot ikke de ansatte på 'Frich`s Motell og Spiseri Rudshøgda' sin feil, for de er hyggelige. Samtidig er settingen bare så aparte at det gjør hele kvelden min på stedet faktisk ganske så bra.
Høstfarger på Præstvægen.
I kveldsregnet labber jeg tilbake over bruen for å handle på Obs-butikken. Det utføres vedlikehold i veikrysset, så all trafikk blir omdirigert over innkjørselsveiene. Spiser man på veikro, så spiser man på kro. Jeg går all in og bestiller biffsnadder, med en kald øl til.
Prøysenstua og Prøysenstjerna.
Ute har det mørknet, regnet har økt i intensitet og det er full stopp i trafikken. Folk går utålmodig inn og ut av bilene, trasker frem og tilbake, små røykskyer som stiger opp her og der. Årsaken? Vedlikeholdet er ferdig, men det tar tid å åpne opp for bilene igjen.
Rudshøgda.
Når kroen stenger returnerer jeg til rommet mitt. Utenfor hjelper trailer-sjåførene hverandre med å rygge trailerne på plass. Kveldskosen ordnet jeg på Obs og mens jeg slapper av i sengen tenker jeg tilbake på dagen. Den har vært flott. Dramatisk og fin utsikt, variert, men og beskjemmet av mine feiltrinn i å finne veien. Det gjør dagen bare ekstra begivenhetsrik.
Middag på Rudshøgda, det måtte bli biffsnadder det.
<< Brøttum // dag 23Domkirkeodden // dag 25 >>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar