Lengde: 23.1km (867.6km).
Gulvet inne i gapahuken er av stein, så når jeg la meg til for natten brukte jeg trebenken i stedet, bedre underlag for mitt oppblåsbare liggeunderlag. Bordet sørget for at jeg ikke ville falle ned i løpet av natten.
Inne i gapahuken i Ljødalsvegen.
Jeg bestemte meg i går for å ta turen til Best Western Leto Arena Hotel i dag, litt luksus etter gårsdagens plasking gjennom skogen. Siden både været utenfor er bedre enn ventet når jeg titter ut av døren og at klærne faktisk har tørket bedre enn ventet vurderer jeg derimot alternativene.
På vei mot Eidsvoll fra Ljødal.
Etter å ha kostet ut og lukket døren etter meg forlater jeg gapahuken som ga meg ly etter timene med regn i går. Ferden videre går mot Eidsvoll, som er nærmeste tettsted i retningen jeg går, men det er noen kilometer dit.
Elg med hatt.
Ruten videre veksler mellom sti og grusveier, forbi bolighus og smågårder, rotete og ryddige. Ikke alltid like lett å finne når man på ett vis går baklengs. Til slutt når jeg en bilvei med sin harde asfalt, som jeg skal følge av og på en god stund.
Haug pilegrimsrast.
Høst-trær, Tønsaker gård.
Bortsett fra at jeg selvsagt går feil og finner det ikke ut før jeg plutselig ser at pilegrimsleden dukker opp igjen fra siden rett ved en elg med en hatt på.
Kunst, Eidsvoll.
Den knelende soldat, Eidsvoll.
Før man skal ta av på veien ned mot Eidsvoll kommer jeg til Haug Pilegrimsrast. Som ser trivelig ut. Kunne vært artig å overnatte i drivhuset, eller glassburet, men det kan kanskje bli veldig varmt midt på sommeren. Vanskelig å si om jeg kunne ha nådd hit eller ikke i går. På jordene etterpå virker det som at det er en bane for pil-og-bue skyting.
Inne fra Eidsvoll kirke.
Eidsvoll kirke.
Eidsvoll er helt stille og rolig, som det ofte er i norske småbyer og tettsteder på en søndag. Ikke et sted å få en kaffe på, bortsett fra på Narvesen-kiosken på togstasjonen (satset på et sted i sentrum, så gikk nonchalant forbi bensinstasjonene før).
På veien etter Eidsvoll kirke mot Eidsvoll Verk.
Kirken er derimot åpen, jeg er tilbake i konfirmasjonens fold. Snakker litt med en som jobber på prestegården, de har og overnatting som holdes stengt dette året. Han sjekker også opp åpningstidene for Eidsvollbygningen. Jeg har tydeligvis tatt meg god tid, med tanke om å ikke gå så langt i dag, nå får jeg litt tidspress på meg.
Ved Dønnum ligger piknikbordene hulter til bulter opp ned.
Artig overgrodd sti etter Dønnum.
Jeg liker ikke tidspress, men må tåle det, er vel bare min egen feil. Mye vei og litt grusvei før det interessante begynner. Ved Dønnum, og ungdomsanstalten der, forsvinner ruten ned i noe som kan ligne på et ravine-landskap (ruten var ellers utydelig her, bare en forblåst lapp avslørte at den var lagt litt om). Det er for øvrig artig å se alle piknik-bordene (med tak) ligge snudd opp ned på hodet rett før jeg starter på stien nedover. Hva har gått galt her?
Jada, her går pilegrimsleden. Over et jorde, noe fare for gjørme etter og i regnfulle dager.
Linjer i åkeren, ved Venjar.
Stien tar en ned, før den krysser en liten elv på en bro, så starter den bratt opp igjen. Passerer ett minne-tre, plantet av Marie Wenger Bergem dagen før hun utvandret til North Dakota i USA. Det var i 1921. Oppe i lyset igjen, står et jorde foran pilegrimene, uansett hvilken ende man kommer fra. Etter gårsdagens regnskyll er det stor fare for at jordet er gjørmete, men det er bedre enn ventet. Går jeg rett vei over? Nei.
Rester av en fabrikk eller kraftstasjon (Mago) i Andelva.
Finere blir det når pilegrimsleden tar en ned til Andelva. Her går man i stille og rolige omgivelser rett ved siden av elven. På andre siden er trær og gårdshus reflektert i vannet. Dette er en type vandring det ikke har vært så mye av på pilegrimsleden ellers.
Vandring langs Andelva.
Nydelig fin vandring rundt en liten u-turn i Andelva.
Jeg rekker siste omvisning på Eidsvollbygningen, rekker også å få en kaffe i kaféen før. Eidsvollbygningen burde ikke trenge noen introduksjon her, eller historien rundt. Enig og tro til Dovre faller, nå har det gått noen dager siden jeg gikk over Dovre. Selv om jeg foretrekker å gå alene og studere ting når jeg er på museer og lignende, er det en fin omvisning i opprinnelsen til grunnloven. Liker de falske vinduene på utsiden, for de som har oppdaget dem.
Eidsvollbygningen.
Det er lite spennende etter Eidsvollbygningen. Etter Eidsvoll Verk og togstasjonen går ruten gjennom et boligfelt i Råholt. Skjønt, jeg er ikke sikker. Det er tegn på at leden har blitt endret til å følge hovedveien i stedet. Gamle veimerker er derimot fortsatt stående der jeg går. Kirken i Råholt er fra 1888.
Staselig rom i Eidsvollbygningen.
Rikssalen eller forsamlingssalen i Eidsvollbygningen.
Ankommer Leto sportshall. På dette tidspunktet har jeg kapitulert, det blir hotellet her på meg. Stedet har et litt Rudshøgda preg over seg, men om det er noe mer aparte over seg finner jeg ikke ut. Jeg forlater ikke bygningen etter ankomst.
Råholt kirke.
Jeg var komfortabel hele veien på vandringen i dag, varm og med forholdsvis tørre klær, men det føltes likevel utrolig godt å få seg en dusj. Gårsdagen sitter kanskje fortsatt litt i. Det er veldig stille på hotellet, men det passer meg igrunn ganske så godt. Middagen jeg bestiller er veldig god, bedre enn jeg hadde ventet. Slapper av med en øl i foajéen. Tygger på det faktum at nå er det bare to dager til jeg er hjemme igjen, to lang dager derimot.
Middag i Letohallen-hotellet.
<< Ljødal // dag 27Arteid // dag 29 >>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar