Lengde: 29.7km (342.4km).
I dag var det bestemt på forhånd hvor jeg ville gå til. I tiden før jeg begynte å gå hjemme fra Sagene, hadde jeg spurt litt rundt blant venner og bekjente som har gått pilegrimsleden før meg om hvilke av overnattingsstedene de anbefalte. Ett av navnene som gikk igjen hos alle, var Sygard Grytting. Fra Fåvang er det for min del heldigvis ikke en for kort distanse å gå.
Nordrum gård om morgenen, lettere grått vær over Gudbrandsdalen.
Med det store kjøkkenet som finnes på Nordrum gård sitt pilegrimsloft, kan jeg slå på stortrommen når det gjelder frokost. Prikken over i’en er de to eggene som jeg fikk av vertskapet.
Omveien nedom Fåvang tar en på en sti under ett rør.
Det var klart utenfor tidlig om morgenen, men når jeg sto opp var det umiskjennelige regnskyer som hadde kledd opp himmelen. Når jeg tar fatt på vandringen så er det til små drypp av regn.
Tromsa bru sett nedenfra.
Kongsvegen på godt underlag gjennom skogen etter Fåvang.
Hva er det med dette området, gamle bruer og pilegrimsleden? Rolla bru var ikke lengre mulig å gå over og det samme synet møter meg ved Tromsa bru. Sperret av og pilegrimene må ta turen nedom Fåvang sentrum for så å gå opp igjen på den andre siden. Ser man litt annerledes på det, så er det ikke sikkert at det er en så dum ting. Det er ganske så artig å se opp på den gamle stokkeutleggsbrua 28 meter ovenfor. Ved siden av bruser elven og fossen.
Falkesteinen på Høgkleiva med god utsikt over dalen.
Ut fra Fåvang følger leden så nok en eldre vei, Kongsvegen (merket med en krone), men det må nok merkes at dette nok er den samme vegen som vi har fulgt tidligere, altså Tjodvegen. Her har det vært funnet spor etter reisene helt tilbake til tidlig vikingtid. Tross alt var dette jo en veg som går gjennom bygda frå ende til annan eller som går fra fjell til fjøra.
På toppen av Høgkleiva finner man en bygdeborg og denne utsikten.
Flere deler av Tankeplassen på Høgkleiva, Klokkeporten i forgrunnen, Hovudet skimtes bakenfor i skogen.
På Kongsvegen vandrer pilegrimene på en vei som veksler mellom å være av grus og gress. Det er en behagelig vandring som tar en gjennom skog, forbi små plasser og med utsikt over dalen. Underveis har skyene sett seg fornøyde med regnet de har gitt.
Hovudet, legg merke til labyrinten på halsen.
Tromsa bru var kanskje den første av en rekke med severdigheter som skal definere denne dagen på pilegrimsvandringen. Jeg kommer til Høgkleiva hvor man finner neste opplevelse. Det er snakk om nok en Tankeplass, denne gangen en tredelt en som er ment å vise ulike sider av pilegrimens reise. Ved et fint utsiktspunkt speider Falkesteinen utover landskapet, falco peregrinus, altså vandrefalken. Nedenfor finner man Klokkeporten, knyttet til sagnet om Søsterklokkene. Ved siden av porten finner man Hovudet, knyttet til retterstedet i nærheten. Kunstverkene er laget av Ånond Versto.
Utsikt i retning Ringebu, stavkirken er synlig bak trærne.
Ringebu stavkirke.
Det er ikke bare kunst og tankeplasser man finner her. En fin gapahuk er satt opp her og klatrer man videre opp til toppen av Høgkleiva (anbefales) kommer man til en gammel bygdeborg som også huser en flott utsikt over dalen i nordlig retning. Nedenfor kan jeg se de rødlige veggene til Ringebu stavkirke. På veien videre passer man Retterstadbakken og får god utsikt de siste kilometerne til stavkirken troner over en.
Selfie med kunst / jeg og kunsten, på Prestegården til Ringebu stavkirke.
Utsikt tilbake fra Panoramavegen, Høgkleiva kan ses stikke opp i bakgrunnen.
Ringebu stavkirke er fra 1220-tallet og er en av de største gjenværende stavkirkene i landet. Den har et karakteristisk rødt kirketårn som kom til verden på 1630-tallet. Dessverre er besøkstiden min for sent på året og kirken er ikke åpen (man skal komme gratis inn som pilegrim hvis man viser fram pilegrimspasset sitt). Jeg liker kirken, men den føles og noe mer monumental enn de andre stavkirkene jeg har besøkt.
Så dukket et annet kunst-prosjekt opp, Vegskille, her med Dragen. Ringebu.
Stille og fredelige gater i Ringebu.
Rett ved ligger Prestegården, her er det kunstutstilling og kafé. I tråd med alle de andre opplevelsene i dag, hvorfor ikke slenge med noe kultur også. Jeg liker utstillingen, en fin blanding av gammelt og nytt.
Troll, hekser og pilegrimsmerke. Postboks på veien mot Frya.
Noen kilometer senere, etter vandring på Panoramavegen, kommer man til Ringebu. Dette tettstedet har jeg alltid bare sett fra togvinduene, men ankommende vandrende får jeg et litt annet blikk på stedet. Det ser relativt trivelig ut her.
Broen over det trange Fryajuvet ved Bersveinhølen.
Det har vært en opplevelsesrik dag så langt og dagen er enda ikke omme. En mer tradisjonell vandring gjennom et kulturlandskap avløses av nok et høydepunkt. Inn i skogen går pilegrimsleden og snart hører man bruset fra Fryajuvet, som man krysser over på en liten bru ved Bersveinhølen. Smalt og med elven Frya fossende under. Hvor bedre sted for lunsj i dag enn ute ved en fin avsats rett ved brua. Regndråper melder sin ankomst i det jeg gjør meg klar for å gå videre.
Fryajuvet sett fra ett annet synspunkt litt lengre oppe.
På Dale-Gudbrands gård finner man Pilegrimssenter Dale-Gudbrands, godt plassert mellom fire store gravhauger fra jernalderen og åsted for møtet mellom Olav den Hellige og Dale-Gudbrand. Også som på Granavollen er pilegrimssenteret stengt her, men her finner jeg ikke noe stempel utenfor. Når senteret er åpent kan man også overnatte her, eller på det nok litt mer staselige hotellet rett ved siden av.
På en behagelig vandring gjennom skogen.
Får man ikke hengt opp veimerke, så får man bruke det man finner.
Fra gården til en av de mektigste mennene som har levd i Gudbrandsdalen er det en 5.5km å gå til Sygard Grytting. I Hundorp er jeg nødt til å handle inn middag, da vertene på Sygard Grytting har dratt på fjellet for å starte innsamlingen av beitedyrene. Her ligger også Gudbrandsdalsdomen, egentlig Sør-Fron kirke, en åttekantet steinkirke fra enden av 1700-tallet. Og et fint blikkfang i forgrunnen der jeg ser utover Gudbrandsdalen. Det er noen store og fine gårder her.
Lia på andre siden av Lågen, på vei mot Dale-Gudbrands gård.
Dale-Gudbrands gård, med pilegrimssenteret til venstre.
Etter en så begivenhetsrik dag føles det nesten i overkant å komme til ett så flott sted som Sygard Grytting. Godt man fikk det litt kronglete etter Rudi gård for å bøte på alt det overdådige. Sygard Grytting har vært vertskap for pilegrimer i mangfoldige år. Når man går gjennom tunet på gården, som faktisk har blitt flyttet på hele tre ganger, kan man se historien i bygningene. Middelalderloftet er det største i Norge og stammer fra 1300-tallet.
Gjennom Hundorp.
Gudbrandsdalsdomen (Sør-Fron kirke).
Jeg skal derimot ikke sove på loftet, hvor man kan sove tilnærmet autentisk som gamle pilegrimer i saueskinnsfeller, men i Fantstugu. Vertskapet følte at siden jeg var eneste gjest og var nødt til å ordne middag selv, var det den beste plassen. Jeg klager ikke, det er en hyggelig liten bu dette og, med alt jeg behøver. Så visste det seg og at vertene måtte utsette innsamlingen. Heller ikke det klager jeg på. Jeg føler meg godt mottatt, og plassen er mildt sagt vidunderlig.
Inne i middelalderloftet på Sygard Grytting, hvis man ønsker det kan man sove i saueskinnene som en 'autentisk' pilegrim av gamle dager.
Sygard Grytting, middelalderloftet.
Om kvelden er det en nydelig himmel, nesten fargesprakende. Skal man klage på noe, så er det kanskje at denne etappen har stukket av med for mange av høydepunktene som finnes opp Gudbrandsdalen langs leden. En utrolig opplevelsesrik dag på pilegrimsleden.
Om kvelden i Fantstugu på Sygard Grytting, dagens notater føres ned.
<< Fåvang // dag 9Sjåheim // dag 11 >>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar