Lengde: 15.5km (708.9km).
Ut av Oslo har pilegrimene to valg når det gjelder ruten opp til Trondheim, Vestleden eller Østleden. Jeg valgte Vestleden av de to for vandringen opp til Nidarosdomen, men da jeg hadde lyst til å se begge var det med en plan i bakhånden. Etter å ha kommet til Trondheim tenkte jeg å ta toget til Lillehammer og gå hjem igjen til Oslo på Østleden. På det viset ville jeg da starte og avslutte pilegrimsvandringen ved min egen dør.
På Nidaros Pilegrimsgård får man vafler med veimerket for pilegrimsleden på, jeg tok med meg min på toget.
Jeg tar med meg frokosten fra Nidaros Pilegrimsgård til toget, passerer en motorsyklist fra Pilgrims mc på veien dit. Det artige med å ta toget nedover fra Trondheim igjen er at det kjører forbi så mange av stedene man har gått på sin ferd oppover. Over Dovrefjell har høstfargene blitt enda sterkere, og det er nesten sånn at jeg angrer på at jeg ikke startet senere. Gjennom Gudbrandsdalen kan jeg skue opp på dalsidene og prøve å plukke ut stedene jeg har gått forbi. Kanskje går det en pilegrim der og.
Lillehammer kirke, starten på min vandring på Østleden.
I Lillehammer spiser jeg lunsj på Det Lille Pannekakehuset og søte som de er får jeg med meg litt sukker til kaffepausene mine på vandringen. Lillehammer kirke er der hvor Vest- og Østleden møtes før de går videre som Gudbrandsdalsleden, og er derfor det naturlige startpunktet fra OL-byen. Jeg har ikke tenkt meg så langt i dag, tanken er å gå til Brøttum.
Høstfargede trær ved siden av en gangvei på vei ut av Lillehammer.
En av problemene med å gå i motsatt retning, eller mer korrekt det største problemet, er at veimerkingen stort sett er satt opp med tanke at man går til Trondheim og ikke motsatt. Det gjør at man må følge litt ekstra med, ofte ved å se seg tilbake i tillegg.
Søre Ål kirke.
En eldre bro som det nesten ikke ser ut som at man går over.
Noen ganger står også veimerkene posisjonert slik at de gir et feil inntrykk av hvor pilegrimsleden kommer fra. Dette førte til at jeg tok feil avkjørsel der jeg skal gå av fra bilveien ut av Lillehammer, hvor man da i vanlig retning skal komme inn på den. Etter å ha funnet rett avkjørsel bar det over en gammel og nesten skjult bro, før en kort passasje mellom trær og ved siden av grønne jorder.
Sti gjennom en tunnel av vegetasjon.
Over kornåkrene som allerede var høstet var det ingen sti eller klar rute å følge, men som nok vil være synlig når kornet svaier i luften. Innimellom var det faktisk merket på begge sider av strømstolpene som sto ute på åkrene, ellers ble jeg pent nødt til å prøve å peile meg ut hvor pilegrimsleden startet ut ifra på den andre siden. Leden virket å være lagt om rundt Hinklev gård, men det fant jeg ikke ut før etter å ha ut der omleggingen hadde blitt gjort på den andre siden.
Pilegrimsleden krysser over flere åkre, her merket med et veimerke på strømstolpen, men ellers er nok stien som er synlig når kornet står høyt ikke lengre synlig.
Den neste delen er mindre interessant igjen, men behagelig på det viset at ruten går på stille og rolige veier fram til der veien krysser riksveien og beveger seg opp mot Johannesgården. Underveis går man forbi en Olavskilde. Som ved andre kilder som ble til etter at Olav den Hellige kom forbi, skal også denne ha kommet fram etter at han ga vann til hesten sin. Det skal være synlige spor av hoven til hesten på den store steinen rett ved siden av vannkilden.
Vingrom kirke på andre siden av Mjøsa.
For en som har gått Vestleden først var det artig å gå ovenfor Mjøsa og kunne se over mot den andre siden. Der kunne jeg se Vingrom kirke og tenke tilbake på dagen jeg kom ut av skogen til en utsikt over kirken og Lillehammer med mørke skyer og regn ligge som kontrast i bakgrunnen.
Gårder med høstkledte trær.
Seende tilbake på pilegrimsleden etter Lillehammer.
Fineste delen kommer når en kultursti som pilegrimsleden følger tar av fra veien. Her går man på en trivelig sti gjennom lys skog, med gamle steingjerder ved siden av. Underveis er det små informasjonsskilter, som forteller om flora og fauna, men også om de husmannsplassene som befant seg her før.
Olavskilden i Brøttum. På den store steinen skal man kunne se sporet av hoven til hesten til Olav den Hellige, samt følgende inskripsjon tolket av Gerhard Schøning: "SANCT OLA KELDA; hvilket vel skal være: At Olufs miraculeuse Kilde".
Kulturstien går forbi restene av det som het Skredderstuen, som ble først satt her opp av en skredder (derav navnet) i 1830. Plassen ble etterhvert til en skole i 1872. Det er også funnet jernbarrer fra viktingtiden her. Man finner også tuftene etter Gammelgården på Berg Nedre langs kulturstien.
Rester etter husene på Skredderstuen.
Ved krysset der det går en sti opp til Johannesgården, som tilbyr overnatting for pilegrimer i sesongen (etter sigende godt anbefalt), er det en fin rasteplass med en liten gapahuk og et piknikbord. Her finner jeg det for godt å gi meg for dagen, det er et fint sted å sette opp teltet ved. Bakken er dekket av løv, noe som gir en fin farge til en ellers kjedelig brunfarge.
To øyne i himmelen.
Det er likevel tid igjen av dagen. Tar turen opp til Johannesgården for av nysgjerrighet se hvordan det ser ut. Jeg får selvsagt ikke se hvordan selve pilegrimsherberget ser ut, men stedet ser hyggelig ut.
På kulturstien i Brøttum.
Kvelden gir en fin farge på himmelen, går litt videre på leden for å skue litt utover der det er en åpning i trærne. Spiser middag på piknikbordet, mens flere blader løsner fra trærne og legger ut på deres siste ferd, i rolige bevegelser ned mot bakken. Det blir kjøligere og jeg kryper inn i teltet.
En liten gapahuk og piknikbord ved siden av krysset mot Johannesgården, et greit sted å slå opp telt for natten på.
En grei nok start på Østleden, ikke den mest spennende vandringen, men det føltes godt å komme seg ut og gå igjen.
Kveldssky.
<< Trondheim / Nidaros // dag 22Rudshøgda // dag 24 >>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar